

Bustadoppføringsloven ble vedtatt i 1998 og har som hovedformål å beskytte forbrukeren i byggeprosjekter. Loven gjelder når en forbruker inngår avtale med en entreprenør eller utbygger for oppføring av en bolig. Den er også gjeldende ved større ombygginger av eksisterende boliger og for avtaler knyttet til eierseksjoner eller borettslagsandeler.
Byggeprosjekter kan være komplekse, og det er ofte en skjevhet i kunnskap og makt mellom entreprenør og forbruker. Forbrukeren har som regel lite innsikt i tekniske detaljer, kostnader og tidsplaner. Bustadoppføringsloven bidrar til å balansere dette forholdet ved å sikre at entreprenøren har tydelige forpliktelser, og at forbrukeren har klare rettigheter – for eksempel ved forsinkelser, mangler eller alvorlige feil.
Bustadoppføringsloven gjelder for avtaler mellom:
Loven dekker alle aspekter ved oppføring eller ombygging av bolig, inkludert:






Alle avtaler må være skriftlige og tydelig beskrive partenes rettigheter og plikter. Dette sikrer trygghet for begge parter og gir et klart grunnlag dersom det skulle oppstå uenigheter. En skriftlig avtale bør minst inneholde:
Når boligen er ferdigstilt, skal entreprenøren overlevere den til forbrukeren. På dette tidspunktet skal alt av avtalt arbeid være utført, og boligen skal være klar til innflytting. Det anbefales at forbrukeren gjennomgår boligen nøye ved overtakelsen for å dokumentere eventuelle mangler.
Forbrukeren har rett til en feilfri bolig. Hvis mangler oppdages, har forbrukeren reklamasjonsrett i opptil fem år etter overtakelsen. Dette gir trygghet for at boligen oppfyller gjeldende standarder og krav.
Loven gir forbrukeren en rekke rettigheter som skal beskytte mot både forsinkelser og byggfeil. Her er noen av de viktigste:
Dersom boligen har mangler ved overlevering, har forbrukeren rett til at entreprenøren retter disse uten ekstra kostnad. Det er derfor viktig å føre en grundig protokoll ved overtakelsen.
Hvis boligen ikke er ferdig til avtalt tid, kan forbrukeren kreve dagmulkt. Dagmulkten er en kompensasjon som skal dekke ekstrautgifter som oppstår på grunn av forsinkelsen.
Hvis entreprenøren ikke klarer å rette manglene, kan forbrukeren kreve prisavslag. Prisavslaget skal stå i forhold til mangelens betydning og påvirkning på boligens verdi.
Ved alvorlige avvik fra avtalen, som omfattende byggfeil eller betydelige forsinkelser, kan forbrukeren ha rett til å heve avtalen. Dette innebærer at kjøpesummen kan kreves tilbake fra entreprenøren.
Entreprenøren kan kreve delbetalinger underveis i prosjektet, men kun dersom dette er avtalt på forhånd. Forbrukeren har også rett til å holde tilbake deler av betalingen til boligen er ferdigstilt, noe som sikrer at entreprenøren fullfører arbeidet.
Ved uenighet mellom partene anbefales det å starte med dialog og forhandlinger. Mange saker kan løses uten rettslig involvering. Hvis dette ikke fører frem, kan saken bringes inn for Forbrukerrådet eller domstolen. Alternativt kan man avtale voldgift som en mer effektiv løsning.
En god kontrakt er nøkkelen til å unngå konflikter. Sørg for at avtalen er detaljert og inkluderer alle viktige punkter, som tidsfrister, kvalitetskrav og betalingsvilkår. Det kan også være nyttig å dokumentere arbeidet med bilder og notater underveis.



For å sikre en god byggeprosess anbefaler vi:
Ved konkurs kan prosjektet bli forsinket eller stoppe opp. Mange kontrakter inkluderer forsikring mot entreprenørens konkurs, noe som gir forbrukeren økonomisk beskyttelse.
Ja, forbrukeren har reklamasjonsrett i fem år etter overtakelse. Oppdages det feil i denne perioden, kan du kreve at entreprenøren retter opp manglene.
En uavhengig tilstandsrapport kan gi en grundig vurdering av boligens tilstand. Det er også viktig å gjennomgå boligen nøye selv før overtakelse.
